Denne måneden markerer 10 år siden utgivelsen av Icky Thump, det siste albumet til The White Stripes. Icky Thumps mangfoldige, tidvis forvirrende samling av melodier markerte slutten på Jack og Meg Whites partnerskap - et duo hvis tilstedeværelse i rockverdenen på 2000-tallet var unik og fascinerende.
nMens Meg har vært (karakteristisk) stille siden bruddet, har Jack vært svært produktiv og jevnt over fascinerende å følge. Enten under navnet The Raconteurs, The Dead Weather, eller solo, fortsetter White å grave i sin skatkiste av innflytelser (tidlig blues; honkytonk; Dylan-lignende folk; radio-vennlig klassisk rock; skotsk freak-folk) på nye og spennende måter. Med et nytt soloalbum i arbeid, viser White ingen tegn på å bremse ned. Disse 10 albumene er hans beste så langt.
The White Stripes' selvbetitlede debutalbum er en junkyard-hund af en plade - højlydt, rå og brutalt effektiv. Den lugter af cigaretter og dårlige beslutninger. Jack White kom med synet og talentet hos en kunstner mange år ældre, bærende sin selvtillid. Åbningsbrummen af “Jimmy the Exploder” er en klar destillation af det, der følger. “Jimmy” skifter mellem det selvsikre drev i versene og de frenetic råb i omkvædet, før det klodset overgang til en coverversion af Robert Johnsons “Stop Breaking Down.” Sangene her skifter ikke så meget som de pludseligt sprøjtter fra det ene frenetiske højdepunkt til det næste, med få pauser (de pauser, der dog kommer, som “Do”, glimter dog med atmosfære). Hele albummet opretholder denne sømløse sammenhæng og skaber en kraftfuld cocktail af skittent blues og nervøs garage rock, som hverken er unik inden for Stripes' diskografi eller en forsmag på hvad der kommer.
Alex Swhear is a full-time music nerd from Indianapolis. He has strong opinions about music, film, politics, and the importance of wearing Band-Aids to Nelly concerts.
Exclusive 15% Off for Teachers, Students, Military members, Healthcare professionals & First Responders - Get Verified!